logo   banner    
      meny    
      meny    
  :: Turer        
 

: USA-tur 1994
: Drakttur til Praha høsten 2007
: Folkedanstreff I Kimito 2007

 
Kva skjer?

Heile kalenderen

 
kart
 
Logg inn - webMedlem

Brukarnamn:

Passord

 
     
 

Folkedanstreff I Kimito 2007

– Lillesands vennskapsby I Finland, 28. – 30. juni 2007.

 

For 12. gang ble det arrangert samling for folkedanserne i de nordiske vennskapsbyene Kalundborg i Danmark, Nynäshamn i Sverige, Kimito i Finland og Lillesand i Norge.

 

Denne gang gikk turen til Finland, og Leikarringen i Lillesand entret Høvågruta grytidlig mandag 25.  Turen gikk via Hanstholm, lunsj på Ballum slusekro i Sønderjylland,  liten rundtur og beinstrekk i Lübeck og til ferjekai i Travemünde. Overfarten til Helsingfors tok rundt 30 timer så vi fikk øvd på programmet vårt på øverste dekk, i ymse sorter regn, og til slutt ble det dans på øverste trappeavsats – innendørs - både med tilskuere og applaus.

 

Helsingfors møtte oss med skikkelig regn, men vi fikk likevel en liten rundtur med besøk i Tempelplatsens kyrka, en like stor opplevelse hver gang. Vi tok retning mot Ittala glassverk, og tråklet oss så sørover og ankom Kimito om kvelden, hvor vi ble ønsket hjertelig velkommen av gode venner på Amosparken skole. Vanligvis foregår overnattingen på skoler, liggeunderlag og sovepose, men etter hvert er noen av oss blitt litt skralere og vil gjerne ha seng under ryggen, og disse bodde i internatet på Brusaby skole, en landsbruksskole et par km unna.

 

Etter hvert kom både den svenske og den danske bussen, og så var vi samlet, og danseskoene fikk luftet seg. Svenske, danske og norske spillemenn – og kvinner vekslet på musikken.

 

Torsdag startet bussene kl 07,45, etter samlet frokost på skolen, på programmet sto skærgårdsutflukt. Via 2 ferjer var vi på Högsåra hvor vi fikk guidet besøk i Kejsarhamnens lotsmuseum og rundvandring på øya. Regnet fulgte oss, så lunsjen ble på et ungdomshus, men deilig fiskesuppe smakte selv om joggeskoa begynte å føles temmelig fuktige. For alle badstuelskere var der selvfølgelig mulighet for slik utfoldelse, de var jo mer eller mindre våte fra før. Enkelte andre holdt seg fremdeles under paraplyen, og mente at det fikk være nok, så kunne en heller ta en prat med venner som det var 2 år siden sist vi hadde møtt.

 

På veg hjemover hadde vi stopp i Kasnäs gjestehavn, og så var det middag i Amosparken skole og dans om kvelden. På disse kveldsøktene utveksler vi danser, hvert land bytter på musikk og instruksjon, en del nytt læres, og selv om ikke alt sitter like godt, så er det etter hvert en del danser som går greit for alle.
Selvfølgelig måtte vi også prøve oss på Finsk polka, noe som ser enkelt ut, men som slett ikke passer for alle norske, svenske eller danske dansebein. Kondisjon, fart og rytme er nødvendig, så det var ikke fritt for at vi hev etter pusten selv om vi har danset norsk folkedans i årevis – men så ser det jo så lett ut for de finske danserne!

 

Fredag så været bedre ut, vi ikledde oss folkedrakter, og marsjerte fra gamle sentrum – (hvor vi for første gang i 1984 danset oppvisning da Leikarringen i Lillesand var invitert av Kimito kommune) – til aller nyeste torget foran Villa Lande, Kimitos nye kulturhus.

 

Oppvisningen gikk utrolig greit selv om underlaget var trått å danse på, her var det om å gjøre å trø alle stega.  Etter hvert dukket det også opp ordførere og rådmenn fra alle vennskapskommunene, de hadde nemlig sitt møte samtidig. Da vi ble invitert i Kalundborg for 2 år siden ble det nemlig sagt: ”Då tar vi båda träffen samtidigt, så kan beslutsfattarna se hur et vänskapsträff ska vara!”
Vi var invitert til et felles ”coctail-tilfälle” på Villa Lande, hvor vi fikk informasjon om det nye kulturhuset, og etterpå hadde vi mulighet til å prate med våre respektive ordførere/”beslutsfattare”.

 

Om kvelden var det festmiddag på Wrethalla, huset til Kimito Ungdomsförening, med flott mat, gaver til vertskapet, og invitasjon til treff i Lillesand 2009, til stor jubel.

 

Lørdag morgen gikk vi i bussene igjen, denne gangen til Fotis golf, hvor landskampen skulle foregå. Vi fikk høre at Lillesands lag hadde vunnet kvelden i forvegen, da var det ”beslutsfattarna” som hadde vært der.  4 fra hvert land skulle kjempe om seieren i noe som må kunne kalles fotballgolf, og det ble Finland som kunne dra hjem med vandrepremien. Vi hadde en herlig stund der med sol og varme og mye artighet.

 

Etter lunsj var det bunad igjen, vi skulle til Sagalund Hembygdsmuseum, og der var det oppvisning på gress, i motbakke, men det gikk bra denne gangen også selv om polka i motbakke er tungt.
Vi ruslet litt rundt i alle bygningene hvor det i mange av de var guider som informerte om det som var der.

 

Tilbake på Amosparken skole fikk vi middag, og den danske bussen sto snart pakket og reiseklar. Avslutningen er alltid ”Nu går siste visan” og ”Hvem kan segla förutan vind” og etter avskjed med hver og en kunne alle de 51 danske folkedanserne dra.

 

Kvelden ble svensk/finsk/norsk etterpå og dansen gikk, kanskje har vi litt flere likhetstrekk i våre danser, og med 20-24 i hver gruppe hadde vi en trivelig nordisk danseøkt.

 

Bussen fra Nynäshamn dro veldig tidlig på søndag morgen, så det var bare vårt vertskap og Lillesanderne igjen da vi tok avskjed, og satte kurs for Nådendal og ferje over til Kapellskär i Sverige. Sola fulgte oss, ikke en bevegelse i båten, det var herlig på dekk, det ble danset og diktet, så vi manglet slett ikke underholdning.

 

I Arboga hadde vi bestilt overnatting, og utpå ettermiddagen mandag var vi i Strømstad og fikk en liten spasertur der, litt småregn, men det gjorde ingenting før vi ferjet over til Sandefjord.

 

Vel hjemme, med svette bunadskjorter og gode minner var vi selvfølgelig ”alle enige om at vi hadde hatt en fin tur.”

 

Dette er turen i grove trekk, mye mer skulle vært med, men for ev. trykk kan det også beskjæres etter ønske.
Kristina